Utvikling på Lillehammer – det er nødvendig å si ja til nye prosjekter

I dag er kommuneøkonomien anstrengt, og eldrebølgen kommer også her. Hva vi gjør nå for å skape vekst og skatteinntekter blir avgjørende. Vi trenger byggeklare tomter for industri, handel, leiligheter og hus. Vi trenger også investorer som er villige til å investere i vår by og skape videre grunnlag for vekst. Da blir det også mer til sykehjem, skoler, fritid og velferd.
 

Er vi flinke nok til å si ja til nye prosjekter som kan drive byen fremover i dagens konkurransesamfunn? Og hvilken posisjon skal vi ha i fremtiden blant Mjøsbyene?
 

Stasjonsområdet er en strålende start! Den planlagte utviklingen av Stasjonsområdet er en strålende start på hvordan en strategisk investering kan bidra til byens vekst. Med Bane NOR i spissen forbedres byens inngangsport, og det legges til rette for kompetansearbeidsplasser i byen.

Det finnes flere andre spennende og unike muligheter «på blokka»:

Kunsthall med nasjonalmuseumsappell vil bygge videre på en allerede sterk posisjon som kunst- og kulturby, og utvilsomt kunne tiltrekke seg både turister og økt handel. Sammen med Unesco-litteraturbystatus, WEXFO, Litteraturfestivalen, idrettskultur, musikkfestivaler og Create, bygger vi stein på stein videre på vår egen solide grunnmur av kunst, musikk og kultur.

Parkering i Fjell - et heftig prosjekt som reduserer parkeringspresset i sentrum, forbedrer trafikksituasjonen og frigjør plass til andre byutviklingsprosjekter.
 

Bybanegondol - en spenstig, innovativ, fremtidsrettet og grønn transportløsning som kan bli et trekkplaster i seg selv! I tillegg reduserer den bilbruk, parkeringsbehov og knytter byens ulike deler fra Mjøsa til Kanthaugen bedre sammen gjennom fem stopp. Gondolkapasiteten er etter alt å dømme ca. 4500 mennesker i timen og tilsvarer 65 busser, en mobilitetsløsning i hverdagen og under ulike arrangement. Ideen om bybanegondol på Lillehammer kan dermed være en fantastisk strategisk byutviklingsløsning med et stort potensial for nærings- og boligutvikling. En nærmere utredning vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag for om dette kan være en av fremtidens løsninger for Lillehammer. En mobilitetsløsning som sikrer universell utforming og gir alle bærekraftig tilgang til marka vil være en unik og verdifull ressurs.
 

Søndagsåpne butikker i skoleferieneI segmentet «turister fra utlandet» peker bookingkurvene oppover i sommer for hele landet. Ergo vil sentrum i Lillehammer ha en overvekt av utenlandske turister i sommer. Dette handler om å legge til rette for de som har valgt Lillehammerregionen som feriemål, og å ta ut potensialet i de som besøker oss. Et vedtak for å teste ut dette krever nøyaktig kr 0,- i investering fra kommunal eller statlig sektor. Blant Mjøsbyene er det vel trolig også Lillehammer som har størst mulighet til å få til søndagsåpne butikker i skoleferiene? Lillehammer er for øvrig en studentby og trenger flere arbeidsplasser for de yngre og studenter, som igjen vil føre til ytterligere lokal verdiskaping.
 

Komme oss videre etter OL? Lillehammers videre utvikling forutsetter mer enn bare gode planer. For å opprettholde byens posisjon som initiativrik og innovativ, må vi våge å si JA til noe nytt – fra de enkle fruktene til spenstige prosjekter. Næringslivet er villig til å ta risiko og er åpne for nye ideer som kan virke dristige, men som på sikt kan gi store gevinster – akkurat slik som tanken om OL i sin tid gjorde.
 

Mange mener at byen ikke har tatt nok initiativ etter OL i 1994. Hvis vi hadde fulgt opp med flere store prosjekter, ville trolig diskusjonen om å «komme videre etter OL» vært irrelevant i dag. Ved å si ja til nye prosjekter kan vi komme oss ut av debatten og la OL-ånden leve videre i nye prosjekter. Lillehammer ble kjent som den lille byen som virkelig fikk det til – la oss dyrke videre på denne unike posisjonen. Men det krever at vi er modige nok til å omfavne nye prosjekter og si ja til de mulighetene som ligger foran oss.
 

Eli K. Saastad, styreleder, Lillehammer Næringsforening